Kamp inpå livet
Dagbladet Informations forside
Der sker spændende ting og sager med romangenren i Norge for tiden. Det gælder fra Matias Faldbakkens trilogi Skandinavisk Misantropi over Henrik H. Langelands forsøg med populærromanen til Karl Ove Knausgårds nærmest megalomane og selvbiografiske romanprojekt, Min kamp, hvoraf de første to bind allerede er udkommet og fire mere allerede planlagt, i alt et projekt på mere end et par tusinde sider.
Det første bind er fokuseret omkring forfatterens teenageår og farens dødsfald. Mest centralt og stærkt står romanens anden halvdel, der på ubehagelig, men fascinerende vis, beskriver Karl Oves og storebrorens sorgbearbejdelse og deres både mentale og konkrete oprydning efter farens død. De to brødre mødes hos deres farmor, hvor faren har boet og drukket sig ihjel. Alting stinker af pis, råddenskab og død i farmorens hus, og midt i det hele finder vi jegfortælleren, Karl Ove, som er på randen af sin litterære debut i
Død og litteratur hænger således intimt sammen igennem hele første bind og formentlig igennem hele romanprojektet, forestiller man sig. Første bind åbnes for eksempel med en svimlende beskrivelse af døden i mere abstrakt forstand og slutt
Min kamp 1
Avevo molti pregiudizi su il Mein Kempf di Karl Ove Knausgård, che in norvegese suona un filo meno raccapricciante: Min Kamp.
Migliaia di pagine (più o meno quattromila, dipende dalle edizioni) scritte nell’arco di due anni. Diffidenza totale! Autofiction portata all’estremo. La sensazione che il suo ego facesse impallidire perfino quello di Emmànuel Carrère (scrittore che ho abbandonato dopo quattro letture proprio perché ho un limite con l’autoreferenzialità). I paragoni, ripetuti da più område, con la Recherche: ma siamo matti, Proust non si tocca, nessuno può neppure sfiorarlo! Addirittura la sua foto in primo piano sulla copertina, non sulla quarta o sulla bandella, proprio davanti manco fosse Miss Universo.
Poi ho deciso di dargli una chance.
O di darla a me.
Per giunta parte male: inom discorsi iniziali su morti e defunti mi sono sembrati di profondità solo apparente, in realtà li ho trovati insipidi e pretenziosi. Per esempio quando si stupisce - fino al punto di trovare la cosa manifestazione di cinismo – che nelle agenzie di pompe funebri siano sparse scatole di kleenex. Al suo posto avrei evitato.
La prima entrata in scena del pa
Høyr ein podkast om Knausgård og les utdrag frå bokserien Min kamp
Deltakarar:Jonis Josef – programleiarMarta Norheim – litteraturkritikar og journalistTore Renberg – forfattar og musikar
Kva veit eg – Kva er greia med Knausgård?
Programleiar: Hallo, alle saman. Eg heiter Jonis Josef. I dag skal vi diskutere og snakke om Karl Ove Knausgård. Kven er han siggande, mystiske sørlendingen som har teke verda med storm med "Min kamp"-bøkene sine, og som har blitt ein slags leiarfigur for det som blir kalla verkelegheitslitteratur? Det skal vi finne ut av i dag. Eg har med meg Marta Norheim, som er kritikar i NRK, og forfattaren Tore Renberg, som er ein venn av Karl Ove Knausgård. Så dette blir veldig spennande, og eg gler meg utruleg mykje til høyrer på "Kva veit eg?"
Mine damer og herrar – då er vi i gang. Velkommen til dykk begge to, Marta og Tore. Er det greitt at eg er på førenamn? Eg synest det er mykje hyggjelegare. I dag skal vi snakke om Karl Ove Knausgård. Kva er forholdet dykkar til han?
Marta: Eg byrja å lese Karl Ove Knausgård då han debuterte i , og tenkte: "No har vi fått ein ny, stor forfattar!" Og så skreiv han ei bok til, og då tenkte eg framleis det same. Så kom